D-dimer-prøven forklart

D-dimer er små proteinfragmenter som dannes når kroppen bryter ned (løser opp) en blodpropp som allerede har dannet seg — en prosess som kalles fibrinolyse. I blodet hos en frisk person finnes det svært lite D-dimer, eller ingen, men når det oppstår en propp i kroppen — for eksempel dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli — stiger mengden i blodet.

Ifølge MedlinePlus fastslår en D-dimer-prøve ikke hvor proppen sitter, men den hjelper legen med å avgjøre om det trengs flere og mer presise undersøkelser (for eksempel ultralyd av venene eller CT av brystet). Prøven brukes også til å følge behandlingsforløpet ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), en alvorlig tilstand i koagulasjonssystemet. En D-dimer-prøve er sensitiv, men ikke spesifikk: et forhøyet svar kan betyr en propp, men det kan også skyldes mange andre årsaker som ikke har noe å gjøre med farlig trombose, så ett enkelt svar bekrefter ingen diagnose i seg selv.

• Ved hevelse i et bein eller en arm, særlig bare på én side — ved mistanke om dyp venetrombose (kontakt lege uten å vente i så fall)
• Ved brystsmerter eller plutselig tungpust — ved mistanke om lungeemboli (ikke vent på en prøve i så fall — ring 113 (112 i utlandet))
• Ved tegn på uvanlig blødning, for eksempel blødning fra tannkjøttet
• For å følge behandlingsforløpet ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
• Når legen vurderer koagulasjonen samlet sammen med andre koagulasjonsmarkører

Forhøyet D-dimer kan tyde på at det har dannet seg en blodpropp i kroppen, men svaret er ikke spesifikt — det kan påvirkes av alder, graviditet, nylig kirurgi og andre tilstander. Ifølge MedlinePlus betyr et positivt (forhøyet) svar vanligvis at det trengs flere undersøkelser for å bekrefte eller utelukke en propp.

Årsaker til forhøyet svar

• Forstyrrelser i blodets koagulasjon — dyp venetrombose, lungeemboli, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), hjerneslag
• Høyere alder
• Graviditet
• Nylig kirurgi eller skade
• Hjertesykdom
• Leddgikt
• Langvarig innskrenket bevegelse (immobilisering)
• Infeksjon, hjerteinfarkt, noen kreftformer eller leversykdom (ifølge Lab Tests Online)

Hva du bør ta opp med legen

• Bildediagnostikk for å bekrefte en propp — for eksempel ultralyd av venene eller CT av brystet
• Andre koagulasjonsmarkører (for eksempel fibrinogen, protrombintid, APTT) for det samlede bildet
• Om du nylig har hatt kirurgi, en skade eller en graviditet som kan forklare svaret
• Når prøven bør gjentas, hvis DIC eller en annen koagulasjonstilstand følges opp

Hvordan D-dimer-prøven skiller seg fra andre koagulasjonsprøver

D-dimer viser om kroppen nylig har brutt ned en blodpropp, mens fibrinogen og protrombintid (INR) vurderer funksjonen i selve koagulasjonsprosessen. Disse markørene vurderes ofte sammen for å gi et samlet bilde av koagulasjonssystemet.

Ett enkelt D-dimer-svar bekrefter ingen diagnose i seg selv. Et lavt eller normalt svar gjør en propp lite sannsynlig bare ved lav sannsynlighet i legens kliniske vurdering (NICE NG158), og den endelige vurderingen av om det trengs flere undersøkelser, gjør legen ut fra symptomene og andre risikofaktorer.