APTT-prøve (aktivert partiell tromboplastintid) (ADTL)

Aktivert partiell tromboplastintid (på litauisk ADTL, og ofte kalt ved den internasjonale forkortelsen APTT eller PTT) er en koagulasjonsprøve som viser hvor lang tid det tar før blodplasma levrer seg etter at den såkalte indre koagulasjonsveien er aktivert. Levringen avhenger av en rekke proteiner — koagulasjonsfaktorene — som virker etter hverandre som en kjede. Mangler bare én av dem, eller virker den ikke som den skal, levrer blodet seg langsommere enn vanlig, og APTT blir forlenget. Prøven tas ofte sammen med protrombintid (PT, INR), som vurderer den andre — den såkalte ytre — koagulasjonsveien; sammen hjelper de legen med å snevre inn hvilken koagulasjonsfaktor som kan være forstyrret. APTT brukes også til å følge behandling med heparin, et legemiddel som gjør at blodet levrer seg mindre, fordi heparin virker nettopp på de faktorene denne prøven måler.

Svaret oppgis i sekunder. Ifølge MedlinePlus brukes prøven til å påvise blødningsforstyrrelser, til å følge behandling med heparin og til å vurdere blødningsrisikoen før en operasjon.

• Før en operasjon eller et invasivt inngrep, når blødningsrisikoen må vurderes
• Når det kommer blåmerker uten klar årsak, når blødning fra sår eller nese er lenge om å stoppe, eller når tannkjøttet blør
• Under behandling med heparin — for å følge og justere dosen
• Ved mistanke om en arvelig blødningsforstyrrelse, for eksempel hemofili A eller B, eller von Willebrands sykdom
• Ved mistanke om en autoimmun tilstand knyttet til levringen, for eksempel lupusantikoagulant
• Sammen med protrombintiden (PT/INR), når tilstanden til koagulasjonssystemet vurderes samlet

En forlenget APTT betyr at blodet levrer seg langsommere enn vanlig. Ifølge MedlinePlus kan dette tyde på en arvelig blødningsforstyrrelse, leversykdom, vitamin K-mangel, for lite av enkelte koagulasjonsfaktorer eller for mye heparin i blodet. Svaret vurderes alltid sammen med andre koagulasjonsprøver og det kliniske bildet.

• Hemofili A eller B — arvelig mangel på enkelte koagulasjonsfaktorer
• Leversykdom, siden de fleste koagulasjonsfaktorene lages i leveren
• Mangel på vitamin K
• Von Willebrands sykdom — en arvelig koagulasjonsforstyrrelse
• For mye heparin (et blodfortynnende legemiddel) i blodet
• Enkelte former for leukemi
• Autoimmune tilstander, for eksempel lupusantikoagulant

Symptomer som kan følge med: blødning som er lenge om å stoppe etter små kutt; smerter eller hevelse i ledd.

Hva du bør ta opp med legen: å gå gjennom svaret med legen sammen med protrombintiden (PT/INR) og andre koagulasjonsprøver; bruker du blodfortynnende legemidler, å drøfte med legen om dosen bør justeres; familiehistorien med arvelige blødningsforstyrrelser; og leverprøver, hvis det er mistanke om leversykdom.

En forkortet APTT betyr at blodet levrer seg raskere enn vanlig. Ifølge MedlinePlus kan dette være et tidlig stadium av disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), en økt mengde koagulasjonsfaktorer ved betennelse, svangerskap eller kreft, og også enkelte tilfeller av kreft i eggstokkene, tykktarmen eller bukspyttkjertelen. Et slikt svar vurderes sammen med andre koagulasjonsprøver.

• Et tidlig stadium av disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
• En økt mengde koagulasjonsfaktorer på grunn av betennelse, svangerskap eller kreft
• Framskredne former for kreft i eggstokkene, tykktarmen eller bukspyttkjertelen

Symptomer som kan følge med: tegn på for kraftig levring — smerte, hevelse og varme i armer eller bein.

Hva du bør ta opp med legen: å gå gjennom svaret med legen sammen med andre koagulasjons- og betennelsesmarkører; er en kreftsykdom kjent, å drøfte oppfølging av koagulasjonsrisikoen med behandlende lege; og å gjenta prøven, slik at endringen over tid kan ses.

Beslektede prøver

• Protrombintid (PT/INR) — den andre koagulasjonsveien
• D-dimer
• Fibrinogen
• Blodplater
• Vitamin K