ANA-blodprøve: antinukleære antistoffer
Noen, men ikke alle, laboratorier oppgir en titer på 1:160 og høyere som positiv; grensene for det normale er ulike mellom laboratorier, så se etter det nøyaktige referansepunktet på ditt eget prøvesvar (MedlinePlus)
- Oppdatert
- 2026-09-13
- Hvert tall med kilde
Hva ANA er, og hva prøven viser
Antinukleære antistoffer (ANA) er autoantistoffer som immunforsvaret ved en feil lager mot bestanddeler i kjernene til kroppens egne celler, for eksempel DNA eller kjerneproteiner. Immunforsvaret hos en frisk person lager dem vanligvis ikke, eller mengden er svært liten. ANA-prøven gjøres med immunfluorescens, og svaret oppgis som en titer — det fortynningsforholdet i blodet der antistoffene fortsatt kan påvises (f.eks. 1:80, 1:160, 1:320). Jo større det andre tallet er, desto flere antistoffer er det i blodet. Ved siden av titeren oppgis ofte også fluorescensmønsteret (homogent, flekket, sentromert og andre), som hjelper med å mistenke en bestemt sykdom. ANA er en følsom, men lite spesifikk prøve — et positivt svar er i seg selv ingen diagnose, det viser bare at det er verdt å se etter tegn på en autoimmun prosess sammen med andre prøver (anti-dsDNA, revmatoid faktor, anti-CCP) og kliniske symptomer.
Hvordan svaret oppgis, og hva som regnes som referanseverdi
ANA-svaret er ikke én konsentrasjon, men en titer — 1:40, 1:80, 1:160, 1:320 og høyere. For voksne er referanseverdien opptil en titer på 1:80. Ifølge MedlinePlus oppgir noen, men ikke alle, laboratorier en titer på 1:160 og høyere som positiv, og grensene for det normale er ulike mellom laboratorier, så se etter det nøyaktige referansepunktet på ditt eget prøvesvar.
| Gruppe | Referanseverdi (titer) | Kilde |
|---|---|---|
| Voksne Noen, men ikke alle, laboratorier oppgir en titer på 1:160 og høyere som positiv; grensene for det normale er ulike mellom laboratorier, så se etter det nøyaktige referansepunktet på ditt eget prøvesvar (MedlinePlus) | opptil 1:80 | MedlinePlus Gjennomgått 2025-01-28 |
Når prøven tas
- Ved leddsmerter, stivhet eller hevelse av uklar årsak
- Ved langvarig tretthet sammen med feber uten klar årsak
- Når det kommer utslett, endringer i hudfargen eller forstørrede lymfeknuter
- Ved mistanke om systemisk lupus erythematosus eller en annen bindevevssykdom
- Ved muskel- eller magesmerter uten klar årsak
- Som tilleggsprøve dersom det finnes autoimmune sykdommer i familien
Slik forbereder du deg
- Vanligvis trengs ingen særskilt forberedelse til denne prøven
- Noen legemidler kan påvirke svaret — hormonelle p-piller, enkelte legemidler mot hjerterytmeforstyrrelser og tiazid-diuretika — så det er verdt å fortelle legen om alle legemidler du bruker
- Slutt ikke med noe legemiddel før prøven uten at legen er enig
Positiv (forhøyet) ANA
En positiv ANA regnes som forhøyet ifølge MedlinePlus og kan peke mot en autoimmun sykdom, men alene bekrefter den ingen diagnose — hos noen friske, særlig eldre, kan ANA også være positiv uten at det finnes sykdom.
Hva som kan ligge bak et positivt svar
- Systemisk lupus erythematosus (SLE) — den vanligste årsaken når ANA er positiv sammen med typiske symptomer
- Andre autoimmune sykdommer — systemisk sklerose, Sjögrens syndrom, blandet bindevevssykdom, autoimmun hepatitt, leddgikt, sykdommer i skjoldbruskkjertelen
- Legemiddelutløst lupus
- Virusinfeksjoner
- Kreft, lymfomer
- Alderens naturlige virkning — hos noen friske stiger ANA-titeren med alderen
Symptomer som kan følge et positivt svar
- Feber
- Utslett, blemmer eller endringer i hudfargen
- Tretthet
- Leddsmerter, stivhet og hevelse
- Muskelsmerter
- Forstørrede lymfeknuter
- Magesmerter
Dette er verdt å snakke med legen om
- Flere prøver for autoantistoffer (anti-dsDNA, anti-CCP, revmatoid faktor) for mer presis diagnostikk
- Vurdering av fluorescensmønsteret (homogent, flekket, sentromert) — det hjelper med å mistenke en bestemt sykdom
- Å drøfte symptomene og det kliniske bildet med legen, siden en positiv ANA alene ikke bekrefter noen diagnose
- Å gå gjennom legemidlene du bruker, sammen med legen, dersom legemiddelutløst lupus mistenkes
- Å ta prøven på nytt senere dersom symptomene holder seg
Hva fluorescensmønsteret betyr
Ved siden av titeren oppgir laboratoriet ofte et fluorescensmønster — for eksempel homogent, flekket eller sentromert. Dette mønsteret hjelper legen med å snevre inn listen over mulige autoimmune sykdommer, men det fastslår ingen diagnose alene.
Hele nettstedet på litauisk: proactiva.app
Vanlige spørsmål
›Hva er normalområdet for ANA?
Svaret oppgis som en titer — 1:40, 1:80, 1:160, 1:320 og høyere. Ifølge MedlinePlus oppgir noen, men ikke alle, laboratorier en titer på 1:160 og høyere som positiv, og grensene for det normale er litt ulike mellom laboratorier — du finner det nøyaktige referansepunktet på ditt eget prøvesvar.
›Betyr en positiv ANA at du har en autoimmun sykdom?
Ikke alltid. En positiv ANA henger ofte sammen med systemisk lupus erythematosus og andre autoimmune sykdommer, men ifølge MedlinePlus forekommer den også hos friske — særlig eldre. Svaret må vurderes sammen med symptomer og andre prøver, etter en samtale med lege.
›Hva er ANA-fluorescensmønsteret?
Ved siden av titeren oppgir laboratoriet ofte et fluorescensmønster — for eksempel homogent, flekket eller sentromert. Dette mønsteret hjelper legen med å snevre inn listen over mulige autoimmune sykdommer, men det fastslår ingen diagnose alene.
›Må jeg forberede meg særskilt til en ANA-prøve?
Ifølge MedlinePlus trengs ingen særskilt forberedelse, men noen legemidler — hormonelle p-piller, enkelte legemidler mot hjerterytmeforstyrrelser, tiazid-diuretika — kan påvirke svaret, så det er verdt å fortelle legen på forhånd om legemidlene du bruker.
›Hvorfor rekvirerer legen en ANA-prøve?
ANA-prøven rekvireres ved mistanke om en autoimmun sykdom, ved leddsmerter av uklar årsak, utslett, feber eller tretthet. Den vanligste grunnen er mistanke om systemisk lupus erythematosus, men prøven brukes også ved mistanke om andre bindevevssykdommer.
›Kan ANA være negativ selv om sykdommen finnes?
En negativ ANA gjør en autoimmun sykdom mindre sannsynlig, men utelukker den ikke helt. Holder symptomene seg, kan legen rekvirere flere spesifikke prøver for autoantistoffer eller ta ANA på nytt senere.
Kilder
Relaterte blodprøveverdier
Dette nettstedet er ikke en akuttjeneste. Hvis du plutselig får sterke brystsmerter eller hodepine, tungpustethet, forvirring, talevansker, kraftig blødning eller en annen akutt tilstand — ikke vent på prøvesvar, ring 113 (112 i utlandet).
Denne informasjonen er ikke en diagnose og erstatter ikke en legekonsultasjon. Referanseområder avhenger av laboratoriet, alderen og kjønnet — sammenlign alltid resultatet ditt med området som står på ditt eget prøvesvar.