Anti-dsDNA-blodprøve forklart (anti-dsDNA)

Anti-dsDNA er autoantistoffer som immunforsvaret feilaktig lager mot dobbelttrådet DNA, som ligger i cellekjernen i alle kroppens celler. Hos en frisk person lager kroppen vanligvis ikke disse antistoffene, eller bare svært få av dem. Anti-dsDNA er blant de mest spesifikke autoantistoffene man kjenner i medisinen — i motsetning til den mer generelle ANA-prøven har et positivt anti-dsDNA-svar en langt sterkere sammenheng med systemisk lupus erythematosus (SLE). Prøven tas oftest når ANA allerede er positiv og svaret må bekreftes nærmere, eller når en person har fått påvist SLE og sykdomsforløpet følges opp. Ifølge MedlinePlus henger endringer i anti-dsDNA-titeren av og til sammen med sykdomsaktiviteten, særlig når nyrene er affisert (lupusnefritt), og derfor kan legen gjenta prøven over tid sammen med komplement (C3, C4) og urinprøver. Et positivt svar alene stiller ingen diagnose — det vurderes sammen med symptomer, andre autoantistoffer og det kliniske bildet.

• Når ANA-prøven er positiv og det trengs en nærmere bekreftelse på om dette kan være systemisk lupus erythematosus
• Når det er symptomer som er typiske ved SLE — leddsmerter og stivhet, langvarig tretthet, feber uten klar årsak, utslett i ansiktet (sommerfuglformet), økt følsomhet for sollys
• Når det er brystsmerter ved dype åndedrag, hårtap, sår i munnen, hovne lymfeknuter eller Raynauds syndrom (fingrene blir bleke i kulde)
• For å følge forløpet av en allerede påvist SLE og responsen på behandlingen over tid
• Når det er mistanke om nyreskade (lupusnefritt) hos noen med SLE — sammen med urinprøver og komplementmålinger
• Når hodepine, svimmelhet, forvirring eller hukommelsesproblemer av uklar årsak opptrer sammen med andre tegn på SLE

Forhøyet anti-dsDNA regnes som en av de mest spesifikke markørene knyttet til systemisk lupus erythematosus, særlig når typiske symptomer også er til stede. Ifølge MedlinePlus vurderer legen også ANA, andre antistoffer, blod- og urinprøver og av og til en hud- eller nyrebiopsi for å bekrefte diagnosen. Endringer i titeren over tid henger av og til sammen med sykdomsaktiviteten, særlig nyreskade.

Hva som kan gi forhøyet anti-dsDNA

• Systemisk lupus erythematosus (SLE) — den vanligste og mest spesifikke årsaken
• Aktiv SLE, særlig med nyreskade (lupusnefritt) — ifølge MedlinePlus vurderer legen i slike tilfeller også komplement (C3, C4) og urinmålinger
• Sjeldnere andre bindevevssykdommer, der anti-dsDNA finnes sammen med andre autoantistoffer

Symptomer som kan følge et forhøyet svar

• Leddsmerter, stivhet og hovne ledd
• Feber uten klar årsak
• Langvarig tretthet
• Utslett i ansiktet (sommerfuglformet)
• Økt følsomhet i huden for sollys
• Brystsmerter ved dype åndedrag
• Hårtap, sår i munnen, hovne lymfeknuter
• Hodepine, svimmelhet, forvirring eller hukommelsesproblemer
• Hovne bein (et mulig tegn på nyreskade)

Hva som vanligvis vurderes ved siden av et forhøyet svar

• ANA og andre autoantistoffprøver (anti-Sm, antikardiolipin) for en nærmere diagnose
• Komplementmålinger (C3, C4) og en urinprøve — for å vurdere mulig nyreskade
• En samtale med legen om symptomer og det kliniske bildet, siden et positivt svar alene ikke stiller diagnosen
• Å gjenta prøven over tid dersom SLE er påvist — for å vurdere sykdomsaktiviteten
• Om nødvendig en hud- eller nyrebiopsi for videre vurdering

Hvordan anti-dsDNA skiller seg fra ANA

ANA er en bredere og mer sensitiv, men mindre spesifikk prøve — den kan være positiv ved ulike autoimmune sykdommer, og til og med hos en helt frisk person. Anti-dsDNA er mye mer spesifikk for systemisk lupus erythematosus, og bestilles derfor ofte som en tilleggsprøve etter en positiv ANA, for en nærmere bekreftelse.