Urinprøve (urinstiks): hva svaret betyr (BŠT)

En urinprøve er en rask og mye brukt måte å vurdere tilstanden i urinveiene og nyrene på, og samtidig sjekke noen markører for stoffskiftet. Prøven ser på hvordan urinen ser ut (farge, klarhet), de fysiske egenskapene (pH, egenvekt) og den kjemiske sammensetningen – en teststrimmel dyppes i urinprøven og skifter farge etter hvor mye det er av stoffene som undersøkes. I urinen hos en frisk person skal det ikke finnes glukose, ketoner, protein, bilirubin, hemoglobin eller nitritt, og antallet leukocytter (hvite blodceller) og erytrocytter (røde blodceller) skal være minimalt. På enkelte laboratorier gjøres også mikroskopi av urinsediment ved behov – for å lete etter celler, krystaller eller bakterier. En urinprøve tas ofte som del av en vanlig helsekontroll, og den bidrar også til å reise mistanke om urinveisinfeksjon, nyresykdom, diabetes eller leversykdom. Svaret vurderes alltid sammen med symptomer og andre prøver – en enkelt verdi utenfor området gir ingen diagnose alene.

• Som del av en vanlig helsekontroll
• Ved mistanke om urinveisinfeksjon – hyppig eller smertefull vannlating, smerter nederst i magen
• For å følge opp diabetes eller nyresykdom
• Når du ser blod eller en uvanlig farge i urinen
• Før operasjon eller i svangerskapet, som del av rutineprøvene
• Ved mistanke om nyrestein eller annen sykdom i urinveiene

Når urinstiksen viser glukose, ketoner, protein, bilirubin, hemoglobin eller nitritt, regnes det ifølge MedlinePlus som et avvik fra normalen. Årsakene varierer med hvilken markør som avviker – fra urinveisinfeksjon til dårlig regulert diabetes eller nyresykdom. Svaret bør alltid tas opp med legen sammen med symptomene.

• Urinveisinfeksjon – den vanligste årsaken til nitritt og forhøyede leukocytter
• Dårlig regulert diabetes – når det finnes glukose eller ketoner i urinen
• Nyresykdom – når det finnes protein i urinen
• Sykdom i nyrer eller lever – når det finnes bilirubin i urinen
• Blødning i urinveiene, nyrestein eller (sjeldnere) svulst i blære eller nyre – når det finnes blod i urinen

Dette kan du ta opp med legen

• Hvilken markør det er som avviker – hver av dem peker i sin retning for videre utredning
• Om du har symptomer på urinveisinfeksjon (svie ved vannlating, hyppig trang, feber)
• Urindyrkning eller mikroskopi av urinsediment for et mer presist bilde
• Blodprøver (glukose, kreatinin) for å vurdere nyrefunksjon eller diabetes
• Om du brukte medisiner eller andre stoffer som kunne påvirke svaret da prøven ble tatt

I en urinprøve snakkes det oftere om markører som avviker oppover (forhøyet eller påvist i det hele tatt) enn om verdier som faller – unntaket er egenvekten, som kan ligge under normalområdet når urinen er for tynn. Det kan bety at du drikker for mye væske, eller at nyrenes evne til å konsentrere urinen er forstyrret.

• For stort væskeinntak
• Diabetes insipidus – en tilstand der nyrene ikke klarer å konsentrere urinen
• Skade på nyretubuli
• Lavt natriumnivå i blodet
• Alvorlig nyreinfeksjon

Hva som vurderes når urinen er for tynn

• En vurdering av væskeinntaket og av hvor ofte du later vannet
• Elektrolytter i blodet (natrium) og prøver på nyrefunksjon
• Om du drakk mye væske rett før selve prøven ble tatt
• Å ta prøven på nytt på et annet tidspunkt av døgnet, hvis svaret er uklart

Beslektede prøver

Viser urinprøven et avvik, er de neste stegene som regel urindyrkning eller mikroskopi av urinsediment – som gjøres i tillegg når celler, krystaller eller bakterier skal vurderes i mikroskop – og blodprøver, glukose og kreatinin, for å vurdere nyrefunksjon eller diabetes. Finnes det protein i urinen, er tilleggsprøven som kan bli aktuell, forholdet mellom albumin og kreatinin i urin, som er beskrevet på siden om albumin i urin; egne sider dekker protein i urin og urea.