Albumin i urinen: hva svaret betyr

Ifølge MedlinePlus skal det ved friske nyrer være mindre enn 30 mg albumin per gram kreatinin — friske nyrefiltre slipper det så godt som ikke ut i urinen. Fra 30 til 300 mg/g regnes som mikroalbuminuri, et tidlig og ofte reversibelt tegn på nyreskade, mens over 300 mg/g er makroalbuminuri, som henger sammen med en mer uttalt skade. Metodene og områdene laboratoriene bruker kan avvike litt, så det er verdt å sammenligne ditt eget svar med laboratorieområdet som står på prøvesvaret, og ikke bare med en generell veiledende verdi. Svaret måles vanligvis som en albumin-kreatinin-ratio i en enkelt urinprøve og ikke som en albuminmengde alene, fordi man da unngår feilen ulik fortynning gir.

Konsentrasjonen av albumin i en enkelt urinprøve er avhengig av hvor mye væske personen drakk den dagen, og hvor fortynnet urinen dermed er. Samme tilstand i nyrene kan gi en annen absolutt verdi om prøven tas etter at du har drukket mye væske, eller omvendt, under dehydrering. Når mengden albumin sammenlignes med mengden kreatinin i samme prøve, får man en ratio (mg albumin per gram kreatinin) som ikke lenger er avhengig av fortynningen, fordi kreatinin i urinen endrer seg i samme retning. Derfor regnes denne ratioen, og ikke en enkelt albuminverdi, som det mer nøyaktige og mest brukte målet.

Ikke nødvendigvis. Den vanligste årsaken er diabetes og nyreskaden som følger med den, og andre årsaker er høyt blodtrykk, immunbetingede eller betennelsesaktige nyresykdommer og en forsnevret nyrearterie. Men en økning kan også skyldes forbigående forhold som ikke har med kronisk nyresykdom å gjøre — feber, hard fysisk trening eller dehydrering kort tid før prøven tas. Ifølge MedlinePlus er et enkelt forhøyet svar i seg selv ikke nok til å trekke noen slutning: det må bekreftes med en ny prøve, og tidspunktet for den avgjør legen, helst når de forbigående årsakene er borte. Fram til det er gjort, viser et enkelt forhøyet svar bare at videre undersøkelse trengs, ikke hvilken årsak som ga det.

MedlinePlus opplyser at denne prøven anbefales som en årlig kontroll for personer med diabetes type 1 eller type 2. Et høyt blodsukkernivå kan over tid skade nyrefiltrene (glomeruli), og albumin i urinen begynner ofte å stige før andre, vanlige markører for nyrefunksjonen endrer seg, slik som kreatinin i blodet eller den estimerte glomerulære filtrasjonshastigheten. Å kontrollere denne markøren hvert år hjelper derfor til med å fange opp en begynnende nyreskade mens den fortsatt er i et tidlig og ofte reversibelt stadium, og med å sette inn tiltak i tid for å bremse den. En slik årlig kontroll er særlig viktig for personer som fikk diabetesdiagnosen for lenge siden, ettersom en mer langvarig sykdom øker sannsynligheten for nyreskade.

Ifølge MedlinePlus trengs det vanligvis ingen spesiell forberedelse — du behøver ikke å faste eller å endre den vanlige dagsrytmen din. Likevel er det lurt å unngå hard fysisk trening og å spise mye kjøtt før prøven, ettersom begge disse kan gi et forbigående høyere svar og forvrenge det virkelige bildet. Det er også verdt å nevne for legen om du nylig har hatt feber, en infeksjon eller dehydrering, fordi disse tilstandene kan påvirke svaret på liknende måte selv om nyrene faktisk er uskadde. En slik forklaring hjelper legen til å vurdere svaret mer nøyaktig og, om nødvendig, til å bestemme seg for en ny prøve på et senere tidspunkt.

Ifølge MedlinePlus settes grensen mellom disse to tilstandene av albumin-kreatinin-ratioen i urinen. Fra 30 til 300 mg albumin per gram kreatinin markerer mikroalbuminuri — det tidligere stadiet, der nyreskaden ofte fortsatt er reversibel om årsakene bak den, slik som diabetes eller høyt blodtrykk, kommer under kontroll i tid. 300 mg/g kreatinin og over markerer makroalbuminuri, som henger sammen med en mer uttalt, mer langvarig og mindre reversibel nyreskade. I begge tilfeller vurderes det nøyaktige svaret sammen med andre markører for nyrefunksjonen, og grensen mellom disse to kategoriene er ikke absolutt, så hvert tilfelle drøftes med lege for seg.