Allergiblodprøve (sIgE)

Ifølge MedlinePlus viser total IgE den samlede mengden av dette antistoffet i blodet: et forhøyet svar gir grunn til å tro at det kan foreligge en eller annen allergi, men viser ikke hva kroppen reagerer på. Allergiblodprøven (spesifikk IgE) måler antistoffer mot ett bestemt allergen, og derfor trengs det en egen prøve for hvert allergen som mistenkes.

Ikke nødvendigvis. MedlinePlus oppgir at et forhøyet svar bare betyr at allergi mot allergenet som ble undersøkt, er mulig, og at den målte mengden IgE ikke forutsier hvor kraftig den kan være. Svaret vurderes av en lege sammen med hvilke symptomer man har hatt.

En blodprøve alene bekrefter ikke det: MedlinePlus oppgir at en forhøyet spesifikk IgE bare betyr at allergi er mulig. Ved mistanke om matallergi nevner NHS også prikktest og en spesiell provokasjonstest med mat, der man gradvis gir stadig mer av matvaren som mistenkes, og følger med på om det oppstår en reaksjon. Hvilke undersøkelser som trengs, avgjør legen eller en allergolog.

Begge undersøker den samme immunreaksjonen. Ved en prikktest settes små dråper av allergenet på huden, og reaksjonen viser seg i løpet av omtrent 15–20 minutter, mens blodprøven måler mengden IgE i prøven (MedlinePlus). Blodprøven velges oftere når en hudtest ikke kan gjøres. Hvilken som skal velges, avgjør legen.

Ja. MedlinePlus oppgir at det forekommer falskt positive svar, der prøven viser en allergi som ikke finnes – de kan skyldes mat man nylig har spist, røyking eller en parasittinfeksjon. Falskt negative svar forekommer sjeldnere. Derfor vurderes svaret sammen med det kliniske bildet.

Nei. MedlinePlus beskriver allergi som en for kraftig reaksjon fra immunforsvaret, og NHS understreker at matintoleranse, for eksempel laktoseintoleranse, ikke er det samme som matallergi. Derfor egner en allergitest (IgE) seg ikke til å påvise intoleranse – slike symptomer er det verdt å ta opp med legen.

Ifølge NHS kan det være anafylaksi hvis lepper, munn, hals eller tunge plutselig hovner opp, man puster svært raskt eller har vanskelig for å puste, det strammer i halsen eller er vanskelig å svelge, huden, tungen eller leppene blir blå, grå eller bleke, man plutselig blir svært forvirret, døsig eller svimmel, personen besvimer og ikke lar seg vekke, eller et barn er slapt eller ikke reagerer som vanlig. Samtidig kan det være et hovent, opphøyd eller kløende utslett. Ikke vent på prøver – ring 113 (112 i utlandet).