Hopp til innholdet
Guide til prøvesvar
NO

Blodstatus

Monocytter i blodprøve: normalområde og svar (MON)

Voksne2–8 %

Kilden oppgir svaret som en prosentandel av det samlede antallet hvite blodceller (differensialtellingen); den absolutte mengden ×10⁹/l regnes ut fra det totale antallet hvite blodceller og står på prøvesvaret fra laboratoriet

Oppdatert
2026-09-13
Hvert tall med kilde

Denne siden på andre språk: Lietuviškai English Русский Polski Deutsch Svenska Dansk

Hva monocytter er

Monocytter er en av de fem typene hvite blodceller (leukocytter), ved siden av nøytrofile granulocytter, lymfocytter, eosinofile og basofile granulocytter. De lages i beinmargen og sirkulerer bare kort tid i blodet, før de går ut i vevet og der blir makrofager eller dendrittiske celler — celler som «spiser opp» bakterier, døde celler og andre fremmede partikler, og som setter i gang andre deler av immunforsvaret. Mengden monocytter bestemmes med en differensialtelling av blodet (fordelingen av hvite blodceller), som oftest bestilles sammen med en full blodstatus. Svaret oppgis vanligvis som en prosentandel av det samlede antallet hvite blodceller, mens det absolutte antallet monocytter (×10⁹/l) regnes ut fra det totale antallet hvite blodceller og står på prøvesvaret fra laboratoriet. Endringer i mengden monocytter brukes sjelden alene som grunnlag for en diagnose — legen vurderer dem sammen med de andre verdiene i differensialtellingen, den fulle blodstatusen og de kliniske symptomene.

Referanseområdet for monocytter

GruppeOmråde, %Kilde
Voksne Kilden oppgir svaret som en prosentandel av det samlede antallet hvite blodceller (differensialtellingen); den absolutte mengden ×10⁹/l regnes ut fra det totale antallet hvite blodceller og står på prøvesvaret fra laboratoriet2–8MedlinePlus Gjennomgått 2025-02-03

Når monocytter måles

  • Som en del av en full blodstatus med differensialtelling av hvite blodceller ved en forebyggende kontroll
  • Ved mistanke om en infeksjon, for å finne årsaken eller karakteren av den
  • Ved oppfølging av en kjent blodsykdom eller en tilstand knyttet til den
  • Ved uvanlig tretthet eller slapphet, eller etter at du har lagt merke til blåmerker uten forklaring eller andre uvanlige symptomer
  • Ved vurdering av effekten av behandling som virker på blodcelledannelsen eller immunforsvaret

Slik forbereder du deg

  • Det trengs ingen spesiell forberedelse (MedlinePlus)
  • Tas prøven sammen med andre blodprøver (for eksempel glukose eller en lipidprofil), følger du kravene for de prøvene — legen eller laboratoriet forteller deg hva de er

Et forhøyet antall monocytter

En forhøyet andel monocytter regnes som et avvik etter MedlinePlus' veiledning for differensialtelling av blodet (området er 2–8 %). Mulige årsaker er kroniske betennelsessykdommer, infeksjoner (blant dem tuberkulose og virusinfeksjoner som kyssesyke, kusma eller meslinger) og blodsykdommer som leukemi. Årsaken er lettere å finne når de andre verdiene i differensialtellingen og det kliniske bildet vurderes ved siden av.

  • En kronisk betennelsessykdom
  • Leukemi eller en annen blodsykdom
  • En parasittinfeksjon
  • Tuberkulose (en bakteriell infeksjon som rammer lungene)
  • En virusinfeksjon — for eksempel kyssesyke, kusma eller meslinger
  • Crohns sykdom og sarkoidose — eksempler på kroniske betennelsessykdommer som den danske legehåndboken Lægehåndbogen knytter til monocytose
  • Visse ondartede sykdommer — Hodgkins sykdom, monocyttleukemi og kronisk myelogen leukemi (ifølge Lægehåndbogen)

Hva som vanligvis vurderes ved siden av et forhøyet svar:

  • En full blodstatus og hele differensialtellingen — om andre typer hvite blodceller også avviker
  • Betennelsesmarkører (CRP, senkningsreaksjon) hvis det er mistanke om en kronisk betennelsessykdom
  • Symptomer og eventuelle nylige infeksjoner som kan ha påvirket svaret
  • Om prøven bør gjentas for å vurdere endringen over tid

Lavt antall monocytter (monocytopeni)

Et lavt antall monocytter kalles monocytopeni: Merck-manualen definerer det som et monocyttall i blodet under 200/µl (0,2 ×10⁹/l). Mulige årsaker er cellegift eller annen behandling som demper benmargen, behandling med kortikosteroider, en alvorlig infeksjon, sykdommer i benmargen (for eksempel aplastisk anemi eller hårcelleleukemi) og en sjelden arvelig GATA2-mangel. Legen vurderer svaret sammen med hele differensialtellingen av de hvite blodcellene.

  • Cellegift eller annen behandling som demper benmargen
  • Behandling med kortikosteroider eller immunglobuliner
  • En alvorlig infeksjon, også infeksjon i blodet
  • Sykdommer i benmargen – aplastisk anemi, noen former for leukemi (for eksempel hårcelleleukemi)
  • En sjelden arvelig GATA2-mangel, der også noen lymfocytter er redusert

Hva som vanligvis vurderes ved siden av et lavt svar:

  • Om også andre hvite blodceller – nøytrofile, lymfocytter – eller det totale antallet hvite blodceller er redusert
  • Legemidler som brukes, særlig kortikosteroider, og nylig behandling som påvirker benmargen
  • En nylig eller pågående infeksjon
  • Om prøven bør tas på nytt for å se om endringen vedvarer

Beslektede sider

Hele nettstedet på litauisk: proactiva.app

Vanlige spørsmål

›Hva er det normale antallet monocytter i blodet?

Ifølge MedlinePlus' differensialtelling av blodet utgjør monocytter hos voksne 2–8 % av det samlede antallet hvite blodceller (leukocytter). Det nøyaktige intervallet laboratoriet bruker, og også den absolutte mengden ×10⁹/l, finner du på ditt eget prøvesvar, fordi det er avhengig av metoden. Laboratoriet ved Bornholms Hospital i Danmark vurderer for eksempel det absolutte antallet monocytter hos voksne (fra 18 år) ut fra intervallet 0,2–0,8 ×10⁹/l.

›Hva betyr forhøyede monocytter?

En forhøyet andel monocytter kan ifølge MedlinePlus henge sammen med en kronisk betennelsessykdom, en infeksjon (blant annet tuberkulose eller virusinfeksjoner som kyssesyke), en parasittinfeksjon eller blodsykdommer som leukemi. Svaret bør drøftes med lege sammen med de andre prøvene dine.

›Hva betyr for få monocytter?

Et lavt antall monocytter kalles monocytopeni. Ifølge Merck-manualen kan det skyldes cellegift, behandling med kortikosteroider, en alvorlig infeksjon, sykdommer i benmargen eller en sjelden arvelig GATA2-mangel. Ett enkelt lavere svar sier ikke noe alene – legen ser på om også andre hvite blodceller er redusert, og om endringen vedvarer.

›Hvilken oppgave har monocyttene i kroppen?

Monocytter er en type hvite blodceller som bare sirkulerer kort tid i blodet og senere går ut i vevet og blir makrofager eller dendrittiske celler — de «spiser opp» bakterier og døde celler og bidrar til å sette i gang andre deler av immunforsvaret.

›Trengs det noen spesiell forberedelse før en monocyttprøve?

Nei, ifølge MedlinePlus trengs det ingen spesiell forberedelse. Tas prøven sammen med andre blodprøver, kan du måtte følge kravene for de prøvene — legen eller laboratoriet forteller deg om det.

›Når tas en monocyttprøve (differensialtelling av hvite blodceller)?

Prøven tas oftest sammen med en full blodstatus — ved en forebyggende kontroll, ved mistanke om en infeksjon eller årsaken til den, og også ved oppfølging av en kjent blodsykdom eller vurdering av effekten av behandling.

›Vurderes antallet monocytter atskilt fra de andre hvite blodcellene?

Nei, monocytter er bare en av de fem typene leukocytter i differensialtellingen (ved siden av nøytrofile granulocytter, lymfocytter, eosinofile og basofile granulocytter). Legen vurderer alltid svaret sammen med hele differensialtellingen og den fulle blodstatusen, ikke isolert.

Kilder

  1. MedlinePlus (US National Library of Medicine): Differensialtelling av blodet — 2026-09-06
  2. Lægehåndbogen, sundhed.dk (Danmark): Blodudstrygning — 2026-09-29
  3. Laboratorievejledningen Bornholms Hospital (Danmark): Monocytter;B (NPU02840) — 2026-09-29
  4. Merck Manual Professional: Monocytopenia — 2026-09-29

Relaterte blodprøveverdier

Dette nettstedet er ikke en akuttjeneste. Hvis du plutselig får sterke brystsmerter eller hodepine, tungpustethet, forvirring, talevansker, kraftig blødning eller en annen akutt tilstand — ikke vent på prøvesvar, ring 113 (112 i utlandet).

Denne informasjonen er ikke en diagnose og erstatter ikke en legekonsultasjon. Referanseområder avhenger av laboratoriet, alderen og kjønnet — sammenlign alltid resultatet ditt med området som står på ditt eget prøvesvar.