GFR-prøve (eGFR) forklart (GFG)

Glomerulær filtrasjonsrate (GFR, som regel oppgitt som eGFR — estimert glomerulær filtrasjonsrate) viser hvor mye blod som hvert minutt passerer gjennom nyrenes filterenheter, glomeruli. Det er den viktigste verdien for å vurdere nyrefunksjonen. GFR måles ikke direkte i det daglige — den regnes ut (derfor kalles den estimert) fra mengden kreatinin i blodet sammen med alder og kjønn, ved hjelp av en formel. Kreatinin er et biprodukt fra muskelstoffskiftet som nyrene hele tiden fjerner fra blodet — når nyrefunksjonen svekkes, hoper kreatinin seg opp i blodet og den beregnede GFR faller. Noen ganger tas en kreatininclearance-prøve, som sammenligner mengden kreatinin i urin og i blod, for en mer presis vurdering. GFR brukes ikke bare til å avgjøre om det foreligger nyresykdom, men også til å gradere alvorlighetsgraden (fra G1 til G5) og til å velge hvor ofte behandling eller oppfølging trengs.

• Når nyrefunksjonen må vurderes før man forskriver legemidler som kan påvirke nyrene eller som skilles ut gjennom dem
• Hos personer med diabetes eller høyt blodtrykk — som jevnlig oppfølging av nyrenes tilstand
• Ved hjerte- og karsykdom, eller når det har vært nyresykdom i familien
• Når vanlige blod- eller urinprøver viser avvik som kan peke mot et nyreproblem
• Hos personer som over lang tid bruker legemidler som kan skade nyrene (for eksempel enkelte betennelsesdempende smertestillende eller litiumpreparater)
• Ved oppfølging av allerede kjent kronisk nyresykdom — hvor ofte prøven trengs, avgjør legen

Nedsatt GFR tyder på at nyrenes filtreringsfunksjon er svekket. Når den holder seg under 60 ml/min/1,73 m² i tre måneder eller lenger, regnes det som kronisk nyresykdom etter NHS-inndelingen fra G1 til G5. Mulige årsaker er høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol, som skader nyrenes blodårer og filtre.

Mulige årsaker

• Høyt blodtrykk — det skader nyrenes blodårer
• Diabetes — for mye glukose skader nyrenes filtre
• Høyt kolesterol — fettavleiringer bygger seg opp i blodårene
• Nyreinfeksjoner og glomerulonefritt (betennelse i nyrene)
• Arvelig polycystisk nyresykdom
• Hinder for urinstrømmen — nyrestein, forstørret prostata
• Langvarig bruk av enkelte legemidler (for eksempel litiumpreparater eller betennelsesdempende smertestillende)

Mulige symptomer

• På et tidlig stadium er det som regel ingen symptomer
• På et fremskredet stadium — vekttap og nedsatt matlyst
• Hevelse i ankler, føtter eller hender på grunn av væske som holdes tilbake
• Tungpustethet
• Tretthet
• Blod i urinen, hyppigere vannlating, særlig om natten
• Søvnproblemer, kløe i huden, muskelkramper, kvalme, hodepine

• Om nedgangen holder seg ved en ny prøve etter 3 måneder — ett enkelt resultat fastslår ikke et stadium
• Blodtrykk, glukose og kolesterol
• Mengden protein i urinen (albumin-kreatinin-ratio) — en markør på nyreskade i tillegg
• Legemidler du bruker som kan påvirke nyrene
• Hvor ofte prøven skal gjentas, avgjør legen ut fra stadiet

GFR-intervallene og hva de betyr

GFR over 90 ml/min/1,73 m² (G1 — normal eller økt funksjon): Etter inndelingen til KDIGO og NHS svarer en GFR over 90 ml/min/1,73 m² til stadium G1 — normal eller økt filtreringsfunksjon i nyrene. Verdien i seg selv betyr ikke kronisk nyresykdom: stadium G1 blir del av en sykdom først når det samtidig finnes andre markører på nyreskade, for eksempel en økt mengde protein i urinen, i minst tre måneder. I KDIGO-inndelingen av kronisk nyresykdom markerer G1 en normal eller til og med økt glomerulær filtrasjonsrate, og til forskjell fra de andre stadiene er den ikke i seg selv et tegn på sykdom — den er rett og slett den øvre grensen for frisk filtrasjon. For at G1 skal regnes som kronisk nyresykdom, må det også finnes annet strukturelt eller funksjonelt tegn på skade, oftest en økt albumin-kreatinin-ratio i urinen eller endringer på bildeundersøkelse av nyrene, som holder seg i tre måneder eller lenger. Finner man en GFR over 90 uten andre avvik — ikke protein i urinen, ingen problemer med blodtrykk eller glukose — krever resultatet i seg selv som regel ingen ekstra oppfølging. Legen veier hele sammenhengen: eGFR regnes ut fra kreatinin, som avhenger av muskelmasse, alder og kjønn, så resultatet hos en svært muskuløs eller ung person kan skille seg fra gjennomsnittet helt uten sykdom. Ett høyt GFR-resultat erstatter ikke en grundig vurdering av nyrefunksjonen — det leses alltid sammen med urinprøver og blodtrykk, og gjentas over tid når det finnes andre helseforhold som kan påvirke nyrene.

GFR 60–89 ml/min/1,73 m² (G2 — lett nedsatt): En GFR på 60–89 ml/min/1,73 m² svarer til stadium G2 hos KDIGO og NHS — en lett nedgang i filtrasjonsraten. Ifølge NHS regnes dette stadiet som kronisk nyresykdom bare når det samtidig finnes andre tegn på nyreskade, for eksempel protein i urinen, og nedgangen holder seg i tre måneder eller lenger. Uten slike tegn kan det være en aldersbetinget endring uten betydning. Stadium G2 dekker et bredt spenn — fra nesten normal til litt nedsatt funksjon. NHS understreker at dette resultatet alene ikke bekrefter kronisk nyresykdom: enten trengs det tilleggstegn på nyreskade (protein i urinen, strukturelle endringer), eller så må nedgangen selv holde seg i minst tre måneder, slik at en forbigående årsak som dehydrering eller en nylig infeksjon kan utelukkes. GFR faller naturlig gradvis med alderen selv uten nyresykdom, så hos eldre vurderes en verdi i dette området ofte sammen med andre verdier og ikke for seg. Legen sammenligner som regel det nye resultatet med tidligere prøver, hvis de finnes, for å se om endringen er plutselig eller gradvis og stabil. Fordi dette stadiet ofte ikke gir symptomer i det hele tatt, oppdages det som oftest tilfeldig ved blodprøver tatt av andre grunner — én av grunnene til at jevnlige prøver anbefales for personer med diabetes eller høyt blodtrykk.

GFR 45–59 ml/min/1,73 m² (G3a — moderat nedsatt): En GFR på 45–59 ml/min/1,73 m² svarer til stadium G3a hos KDIGO og NHS — en moderat nedgang i filtrasjonsraten. Til forskjell fra G1–G2 regnes dette stadiet alene, når det har holdt seg i tre måneder eller lenger, allerede som kronisk nyresykdom, selv om det ikke finnes andre tegn på skade. Mulige årsaker er høyt blodtrykk og diabetes. G3a er terskelen der NHS-inndelingen anerkjenner kronisk nyresykdom på GFR-verdien alene, uten å kreve tilleggstegn på skade — forutsatt at nedgangen bekreftes av en ny prøve etter tre måneder. Det betyr at nyrene allerede filtrerer merkbart mindre enn vanlig, men som regel er det ennå ingen symptomer, eller de er svært svake. På dette stadiet er det særlig viktig å vurdere hva som førte til nedgangen — det kan være blodtrykk eller glukose som over lang tid ikke har vært under kontroll og som skader nyrenes blodårer og filterenheter. Protein (albumin) i urinen vurderes som regel ved siden av GFR: det hjelper til å bedømme hvor raskt stadiet kan utvikle seg og hvor ofte oppfølging vil trengs. Ett enkelt resultat i dette området sier ennå ikke om endringen er stabil eller under utvikling — det blir bare tydelig ved å sammenligne flere prøver over tid. Kreatinin vurderes også ofte på nytt ved siden av GFR, slik at det blir klarere om en forbigående årsak eller et reelt fall i filtrasjonen ligger bak endringen.

GFR 30–44 ml/min/1,73 m² (G3b — moderat til alvorlig nedsatt): En GFR på 30–44 ml/min/1,73 m² svarer til stadium G3b hos KDIGO og NHS — en moderat til alvorlig nedgang i filtrasjonsraten. Dette er et fremskredent stadium av kronisk nyresykdom, der nyrefunksjonen er mer enn halvert sammenlignet med det normale, så det trengs som regel hyppigere oppfølging og en bredere vurdering av beslektede verdier. G3b er skilt fra G3a nettopp fordi sannsynligheten for komplikasjoner — som anemi, endringer i benstoffskiftet eller ubalanse i elektrolyttene — stiger merkbart på dette stadiet, og derfor utvider legen som regel prøvene ut over GFR og kreatinin alene. De første symptomene kommer også oftere på dette stadiet — tretthet, hevelse i ankler eller føtter, endret matlyst — men de er ikke allmenne og kan bli oversett lenge. Fordi tempoet i utviklingen varierer mye fra person til person, er det viktigste å følge retningen og farten i endringen over flere målinger, og ikke ett enkelt resultat. Ved vurdering av stadium G3b ses mengden protein i urinen, blodtrykket og samtidige sykdommer i sammenheng, fordi alt dette til sammen avgjør hvor raskt stadiet kan endre seg og hvilket oppfølgingsintervall som passer best. Det kan også bli drøftet om andre preparater som brukes samtidig, har bidratt til nedgangen; virkningen deres på nyrene er verdt å ta opp med legen.

GFR 15–29 ml/min/1,73 m² (G4 — alvorlig nedsatt): En GFR på 15–29 ml/min/1,73 m² svarer til stadium G4 hos KDIGO og NHS — en alvorlig nedgang i filtrasjonsraten. Dette er et fremskredent stadium av kronisk nyresykdom, der nyrefunksjonen er svært tydelig nedsatt, så det trengs som regel tett oppfølging hos spesialist og forberedelse på at funksjonen kan falle videre. På stadium G4 er nyrefunksjonen nedsatt så mye at kroppen ofte ikke lenger klarer å holde balansen av væske, elektrolytter og avfallsstoffer fra stoffskiftet helt på egen hånd. Symptomer som tungpustethet, tretthet, hevelse eller kvalme kommer oftere enn på tidligere stadier, men styrken på dem kan variere mye. På dette stadiet blir oppfølgingen som regel overlatt til, eller tett samordnet med, en nyrespesialist (nefrolog), som vurderer tempoet i utviklingen og planlegger de neste stegene, blant annet mulig forberedelse dersom funksjonen faller videre. Andre verdier vurderes også — anemi, benstoffskifte, kalium og andre elektrolyttnivåer. Fordi G4 er det siste stadiet før den alvorligste nyresvikten (G5), er oppfølgingen på dette stadiet som regel hyppigere enn på tidligere stadier, slik at endringer blir oppdaget i tide. Det er også viktig å drøfte hvilke prøver som trengs til videre oppfølging og hvor ofte, siden situasjonen på dette stadiet kan endre seg forholdsvis raskt.

GFR under 15 ml/min/1,73 m² (G5 — nyresvikt): En GFR under 15 ml/min/1,73 m² svarer til stadium G5 hos KDIGO og NHS — nyresvikt. Ifølge NHS har nyrene på dette stadiet mistet nesten hele filtreringsfunksjonen sin. Dette er det alvorligste stadiet av kronisk nyresykdom, der kroppen som regel ikke lenger klarer å holde balansen av væske og avfallsstoffer fra stoffskiftet på egen hånd. Stadium G5 betyr, slik NHS definerer det, at nyrene har mistet nesten hele evnen til å filtrere. Kroppen klarer da ikke lenger å fjerne avfallsstoffer effektivt selv eller å holde balansen av væske og elektrolytter, så det trengs som regel tett spesialisert oppfølging. Neste steg er rask samordning av oppfølgingen med en nyrespesialist (nefrolog). Dette stadiet fastslås oftest hos noen som allerede har en lengre historie med kronisk nyresykdom, og der et gradvis fall i GFR er fulgt gjennom de tidligere stadiene, selv om funksjonen i noen tilfeller kan falle raskere. Beslutninger om videre oppfølging på dette stadiet tas individuelt, ut fra allmenntilstand, symptomer og andre prøver. Ett enkelt blodprøvesvar i dette området vurderes alltid sammen med det kliniske bildet — symptomer, andre laboratorieverdier og hvordan nyrefunksjonen har utviklet seg tidligere. Å informere familie eller nære pårørende om situasjonen blir også ofte en viktig del av det å forberede seg sammen på videre oppfølging.

Hva som vanligvis vurderes på stadium G4

• Samordning av oppfølgingen med en nyrespesialist (nefrolog)
• Elektrolytter (særlig kalium), anemi og verdier for benstoffskiftet
• Væskebalanse og kontroll av blodtrykket
• En sammenligning med tidligere GFR-resultater — vurdering av tempoet i utviklingen
• Planlegging sammen med spesialist for et mulig videre fall i funksjonen