Albumin/kreatinin-ratio (ACR) i urin

Albumin/kreatinin-ratio (ACR) er en urinprøve som viser hvor mye av proteinet albumin som kommer over i urinen sammenlignet med mengden kreatinin i samme prøve. Friske nyrer virker som et filter som holder albumin tilbake i blodet og slipper bare små mengder av det gjennom til urinen. Når nyrefilteret er skadet, begynner albumin å lekke ut i urinen — først i små mengder (dette kalles mikroalbuminuri), senere i større. Kreatininnivået i prøven brukes som referansepunkt, fordi det gjenspeiler hvor konsentrert urinen er — slik unngår man villedende svar som skyldes at urinen var mer fortynnet eller mer konsentrert den dagen. Én enkelt urinprøve (vanligvis en morgenprøve) er nok til ACR, og det gjør prøven enklere enn en døgnurinsamling. Denne prøven betyr særlig mye for personer med diabetes eller høyt blodtrykk, fordi den kan fange opp nyreskade før det oppstår symptomer og før vanlige blodprøver endrer seg.

• Hos personer med diabetes type 1 eller type 2 — til jevnlig kontroll av nyrefunksjonen, fordi diabetes er den vanligste årsaken til kronisk nyresykdom
• Hos personer med høyt blodtrykk — for å vurdere risikoen for nyreskade
• Når det finnes kronisk nyresykdom i familien
• Ved mistanke om kronisk nyresykdom av andre grunner — spor av protein påvist i en urinprøve
• For å følge forløpet av en allerede kjent nyresykdom over tid

En forhøyet albumin/kreatinin-ratio viser at nyrefilteret slipper gjennom mer protein enn vanlig — den tidligste kjente markøren på nyreskade. Den vanligste årsaken er diabetes; det kan også være høyt blodtrykk, betennelsessykdommer i nyrene, eller en forbigående økning på grunn av feber, uttørring eller fysisk anstrengelse.

Årsaker til et forhøyet svar

• Diabetes — den vanligste årsaken, særlig når den har vart lenge eller blodsukkeret er dårlig regulert
• Høyt blodtrykk
• Immunbetingede eller betennelsesbetingede nyresykdommer
• Arvelige nyresykdommer
• Enkelte kreftsykdommer
• Forsnevrede arterier som forsyner nyrene
• Betennelse i hele kroppen, feber
• Hard fysisk anstrengelse eller uttørring på prøvetidspunktet — en forbigående økning

• Om prøven ble gjentatt en annen dag, uten anstrengelse og feber — en engangsøkning betyr ikke alltid sykdom
• Blodsukker og HbA1c, dersom du har diabetes
• Regulering av blodtrykket
• eGFR og kreatinin i blodet for en samlet vurdering av nyrefunksjonen
• Når prøven bør tas på nytt for å følge endringen over tid

ACR 30–300 mg/g — kategori A2

Ifølge veiledningen til eGFR-kalkulatoren fra KDOQI (National Kidney Foundation) markeres en albumin/kreatinin-ratio fra 30 til 300 mg/g kreatinin som kategori A2 — moderat økt grad av albuminuri. Denne kategorien brukes sammen med eGFR i KDIGO-risikotabellen for kronisk nyresykdom: jo høyere albuminurikategori, desto større behov for oppfølging, uansett hva eGFR-verdien er.

Ett enkelt svar i dette området betyr ikke nødvendigvis kronisk nyresykdom — veiledningen sier at en slik diagnose krever en forhøyet ACR som holder seg i minst tre måneder. Derfor gjentas prøven vanligvis, særlig dersom det var feber, urinveisinfeksjon, hard fysisk anstrengelse eller betydelig væsketap før prøven ble tatt — slike forhold kan heve svaret midlertidig uten at det gjenspeiler pågående nyreskade.

Legen vurderer vanligvis denne verdien sammen med eGFR, blodtrykket og, dersom diabetes er påvist, glukose og HbA1c — ingen enkelt markør alene bekrefter eller utelukker et stadium av kronisk nyresykdom.

• Om prøven ble gjentatt noen uker senere, uten feber, infeksjon og hard fysisk anstrengelse før prøvetakingen
• eGFR og kreatinin i blodet — for en samlet vurdering av nyrefunksjonen ved siden av albuminurikategorien
• Blodtrykksmålinger
• Glukose og HbA1c, dersom diabetes er påvist
• Når og hvor ofte ACR bør måles på nytt for å følge endringen over tid

ACR over 300 mg/g — kategori A3

I veiledningen til KDOQIs eGFR-kalkulator markeres et svar over 300 mg/g kreatinin som kategori A3 — sterkt økt grad av albuminuri. Dette er den høyeste av de tre albuminurikategoriene (A1, A2, A3) som brukes sammen med eGFR-kategoriene (G1–G5) i KDIGO-risikotabellen for kronisk nyresykdom — i den tabellen knyttes kategori A3 til hyppigere oppfølging, uansett hva eGFR-verdien er.

Et slikt svar fører vanligvis til en bredere utredning — kreatinin i blodet, eGFR og en urinprøve for å lete etter mulig blod eller andre proteiner vurderes, og man leter etter mulige årsaker, som langvarig eller dårlig regulert diabetes, høyt blodtrykk eller betennelsessykdommer i nyrene.

Som i de andre kategoriene er ett enkelt svar ingen diagnose — veiledningen legger opp til en ny prøve, og den endelige konklusjonen om stadium av kronisk nyresykdom og om de neste stegene tas av en lege, etter å ha veid hvordan svarene endrer seg over tid og de øvrige prøvene.

• Om prøven ble gjentatt for å bekrefte svaret
• eGFR og kreatinin i blodet — for å fastslå det endelige stadiet av kronisk nyresykdom
• En urinprøve og de mulige bakenforliggende årsakene (diabetes, høyt blodtrykk, betennelsessykdommer i nyrene)
• Regulering av blodtrykket
• Hvor ofte endringen i denne verdien bør følges over tid