IGF-1-prøve: hva den måler og hva svaret betyr

IGF-1 er et proteinhormon, og mesteparten lages i leveren som svar på veksthormon (GH) fra hypofysen. Det bærer virkningen av veksthormonet videre til cellene — det setter i gang vekst av knokler, brusk og annet vev, og tar del i stoffskiftet. Til forskjell fra veksthormon, der nivået i blodet skifter brått, i korte støt gjennom døgnet, holder konsentrasjonen av IGF-1 seg nokså jevn, og den speiler derfor bedre den gjennomsnittlige aktiviteten til veksthormonet over et lengre tidsrom. Derfor brukes IGF-1-prøven som en indirekte markør for veksthormonet: den brukes til å utrede vekstforstyrrelser hos barn, mangel på eller overskudd av veksthormon hos voksne, og til å følge virkningen av behandlingen. Mengden IGF-1 avhenger av alder (den er høyest i ungdomsårene), kjønn, ernæring og leverfunksjon, og derfor vurderes svaret alltid sammen med andre prøver og med det kliniske bildet.

• Hos barn, når veksten har gått saktere eller høyden ligger tydelig under høyden til barn på samme alder — når det er mistanke om mangel på veksthormon
• Når det er mistanke om motstand mot veksthormon (Larons syndrom) eller en annen arvelig vekstforstyrrelse
• Hos voksne, når det er mistanke om mangel på veksthormon — på grunn av tretthet, mindre muskelmasse og lavere beinmasse
• Hos barn, når det legges merke til uvanlig rask vekst — når det er mistanke om gigantisme
• Hos voksne, når det legges merke til tegn på akromegali — større hender, føtter og ansiktstrekk, grovere stemme
• For å følge forløpet av behandlingen ved en alt påvist forstyrrelse i veksthormonet

Denne siden oppgir ikke noe tallfestet referanseintervall for IGF-1. Intervallet avhenger av metoden laboratoriet bruker, og derfor finner du referanseintervallet til ditt eget laboratorium på prøvesvaret — det står trykt sammen med svaret. Mengden IGF-1 avhenger av alder (den er høyest i ungdomsårene), kjønn, ernæring og leverfunksjon, og derfor vurderes svaret alltid sammen med andre prøver og med det kliniske bildet. Ett enkelt svar gir sjelden hele bildet: legen vurderer det sammen med prøver på veksthormonet, kliniske tegn og, om det trengs, bildeundersøkelser av hypofysen.

Forhøyet IGF-1

En forhøyet IGF-1 peker oftest mot et overskudd av veksthormon — hos barn kan det bety gigantisme, hos voksne akromegali. Hovedårsaken er en svulst i hypofysen som lager for mye veksthormon. Behandlingen kan være strålebehandling, kirurgi eller legemidler — det avgjør legen ut fra årsaken.

Årsaker til et forhøyet svar

• En svulst som rammer hypofysen og lager for mye veksthormon
• Er årsaken ikke en svulst, kan det trengs flere prøver for å fastslå årsaken nærmere

Tegn på forhøyet IGF-1

• Uvanlig rask vekst hos barn
• Større hender og føtter
• Grovere ansiktstrekk
• Grovere (hes) stemme
• Økt svetting
• Fortykkede knokler
• Forstyrret menstruasjonssyklus

Hva som vanligvis vurderes etter et forhøyet svar

• Bildeundersøkelser av hypofysen (MR), hvis det er mistanke om en svulst
• En prøve på veksthormonet og en hemmingsprøve for en mer presis vurdering
• En undersøkelse av synet, hvis svulsten kan presse på synsnervene
• En samtale med endokrinolog om behandlingsmulighetene

En lav IGF-1 peker oftest mot mangel på veksthormon eller motstand mot det. Hos barn kan det gjøre veksten langsommere; hos voksne kan det gi mindre muskelmasse, lavere beinmasse og tretthet. Årsaken kan være genetisk, henge sammen med en sykdom i hjernen, eller være den naturlige nedgangen i nivået med alderen.

Årsaker til et lavt svar

• Genetiske tilstander med mangel på veksthormon eller motstand mot det (for eksempel Larons syndrom)
• En sykdom i hjernen (hypofysen) som forstyrrer produksjonen av veksthormon
• Den naturlige nedgangen i mengden IGF-1 med alderen

Tegn på lav IGF-1

• Langsommere vekst og lav høyde hos barn
• Små kjønnskjertler hos gutter
• Tynnere hår og dårlig neglvekst hos barn
• Tretthet hos voksne
• Mindre muskelmasse og lavere beinmasse hos voksne

Hva som vanligvis vurderes etter et lavt svar

• En stimuleringsprøve for veksthormonet for en mer presis vurdering
• Hos barn — en vurdering av vekstkurven og av beinalderen
• En samtale med endokrinolog om mulig behandling med veksthormon, særlig hos barn
• En kontroll av de andre hypofysehormonene, hvis det er mistanke om et bredere problem med hypofysefunksjonen

Relaterte sider

IGF-1 er mer stabil i blodet enn veksthormonet selv, og derfor ses de to ofte i sammenheng: se veksthormon. Andre prøver på hypofysen og hormonene på dette nettstedet: ACTH, kortisol, TSH og parathyreoideahormon. Se også hvordan du leser svaret på en blodprøve og hvordan du forbereder deg til en blodprøve.