Seruloplasmin: hva resultatet betyr
20–40 mg/dl, omregnet (1 mg/dl = 0,01 g/l) — MedlinePlus
- Oppdatert
- 2026-09-13
- Hvert tall med kilde
Hva seruloplasmin er
Seruloplasmin er et protein som lages i leveren, og det meste av kopperet som finnes i blodet, binder seg til det. Det transporterer ikke bare kopper, men deltar også i jernomsetningen og virker som en antioksidant. En seruloplasminprøve tas som oftest sammen med mengden kopper i blod eller urin, når en forstyrrelse i kopperomsetningen mistenkes — særlig Wilsons sykdom, en sjelden arvelig sykdom. På grunn av den klarer ikke kroppen å fjerne overskudd av kopper, slik at det hoper seg opp i leveren og i andre organer. Seruloplasmin er også et akuttfaseprotein — nivået i blodet kan stige forbigående ved en infeksjonssykdom, ved betennelse eller ved vevsskade, og derfor kan et enkeltstående høyt svar ikke vurderes godt nok uten klinisk sammenheng. Lav seruloplasmin sammen med lavt koppernivå og karakteristiske symptomer er en av flere undersøkelser som brukes til å påvise Wilsons sykdom.
Referanseområdet for seruloplasmin
| Gruppe | Område, g/l | Kilde |
|---|---|---|
| Voksne 20–40 mg/dl, omregnet (1 mg/dl = 0,01 g/l) — MedlinePlus | 0,2–0,4 | MedlinePlus Gjennomgått 2025-02-13 |
Det nøyaktige intervallet til ditt eget laboratorium kan avvike litt — du finner det på prøvesvaret.
Når seruloplasmin måles
- Ved mistanke om Wilsons sykdom — oftest sammen med en prøve på mengden kopper i blod eller urin
- Ved uforklart leversykdom, særlig i ung alder
- Når nevrologiske eller psykiatriske symptomer oppstår uten klar årsak (skjelving, vansker med tale eller koordinasjon, endret atferd)
- Når en øyeundersøkelse finner en Kayser-Fleischer-ring (en kopperfarget rand i iris)
- Ved mistanke om en forstyrrelse i kopper- eller jernomsetningen når andre prøver er uklare
- For å følge behandlingsforløpet ved allerede påvist Wilsons sykdom
Slik forbereder du deg
- Det trengs ingen spesiell forberedelse til prøven
- Har du en infeksjon eller betennelse akkurat nå, kan seruloplasmin være forbigående forhøyet — det er verdt å fortelle legen om det
Høy seruloplasmin
Høy seruloplasmin forbindes som oftest med betennelse eller infeksjon, fordi det er et akuttfaseprotein. Andre årsaker er graviditet, bruk av hormonell prevensjon eller østrogener, noen kreftsykdommer (brystkreft, lymfom), leddgikt, hjertesykdom og hypertyreose. Resultatet bør drøftes med legen sammen med andre prøver.
Hva som kan gi høy seruloplasmin
- En akutt eller kronisk infeksjon, betennelse eller vevsskade — seruloplasmin stiger som akuttfaseprotein
- Graviditet
- Bruk av hormonell prevensjon eller østrogener
- Kreftsykdommer — brystkreft, lymfom
- Leddgikt
- Hjertesykdom, inkludert hjerteinfarkt
- Hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel)
Hva som vanligvis vurderes ved siden av et høyt resultat
- Om det var en infeksjon, betennelse eller vevsskade på prøvetidspunktet
- Om du bruker hormonell prevensjon eller østrogenpreparater, eller om du er gravid
- Lever- og skjoldbruskkjertelmarkører, hvis det kommer opp flere spørsmål
- Når prøven bør gjentas, slik at endringen over tid blir synlig
Lav seruloplasmin
Lav seruloplasmin er en av markørene som gir mistanke om Wilsons sykdom — en arvelig forstyrrelse i kopperomsetningen. Andre årsaker er kronisk leversykdom, forstyrret opptak i tarmen, mangelfullt kosthold, Menkes syndrom og nefrotisk syndrom. Resultatet vurderes alltid sammen med mengden kopper i blod eller urin.
Hva som kan gi lav seruloplasmin
- Wilsons sykdom — en arvelig sykdom der kopper hoper seg opp i kroppen
- Kronisk leversykdom
- Forstyrret opptak i tarmen (malabsorpsjon)
- Mangelfullt kosthold som gir kopperunderskudd
- Menkes syndrom
- Nefrotisk syndrom
Hva som vanligvis vurderes ved siden av et lavt resultat
- Mengden kopper i blod og urin — sammen med seruloplasmin hjelper den med å vurdere kopperomsetningen
- Levermarkører og, om nødvendig, en øyeundersøkelse for Kayser-Fleischer-ring
- Arvelige forstyrrelser i kopperomsetningen i familien
- En videre samtale med legen om en mulig diagnose Wilsons sykdom
Hele nettstedet på litauisk: proactiva.app
Vanlige spørsmål
›Hva er normalområdet for seruloplasmin i blodet?
Ifølge MedlinePlus er området hos voksne 20–40 mg/dl, eller 0,2–0,4 g/l. Det nøyaktige intervallet til ditt eget laboratorium kan avvike litt — du finner det på prøvesvaret.
›Hvorfor måles seruloplasmin?
En seruloplasminprøve tas som oftest ved mistanke om en forstyrrelse i kopperomsetningen, særlig Wilsons sykdom. Den er også nyttig når man ser etter årsaken til uforklart leversykdom eller til visse nevrologiske symptomer.
›Er seruloplasmin og kopper i blodet det samme?
Nei. Seruloplasmin er et protein som det meste av kopperet i blodet binder seg til. Mengden kopper i blodet og seruloplasmin måles som oftest sammen, fordi de til sammen gjenspeiler kroppens kopperomsetning mer presist.
›Hvorfor kan seruloplasmin være forhøyet uten at kopperomsetningen er forstyrret?
Seruloplasmin er et akuttfaseprotein, og kan derfor stige forbigående ved en infeksjon, ved betennelse, og også under graviditet eller ved bruk av hormonell prevensjon. Derfor gir et enkeltstående høyt svar uten mer sammenheng ingen diagnose.
›Må jeg forberede meg spesielt før en seruloplasminprøve?
Nei, ifølge MedlinePlus trengs ingen spesiell forberedelse til denne prøven. Har du en infeksjon akkurat nå eller merker tegn på betennelse, er det verdt å fortelle legen om det, fordi det kan påvirke resultatet.
›Hva viser lav seruloplasmin?
Lav seruloplasmin kan, sammen med andre prøver, peke mot Wilsons sykdom, kronisk leversykdom eller forstyrret opptak i tarmen. Dette resultatet drøftes alltid med legen sammen med prøver på mengden kopper.
Kilder
Relaterte blodprøveverdier
Dette nettstedet er ikke en akuttjeneste. Hvis du plutselig får sterke brystsmerter eller hodepine, tungpustethet, forvirring, talevansker, kraftig blødning eller en annen akutt tilstand — ikke vent på prøvesvar, ring 113 (112 i utlandet).
Denne informasjonen er ikke en diagnose og erstatter ikke en legekonsultasjon. Referanseområder avhenger av laboratoriet, alderen og kjønnet — sammenlign alltid resultatet ditt med området som står på ditt eget prøvesvar.