ALP-prøve (alkalisk fosfatase): hva resultatet betyr (ŠF)

Alkalisk fosfatase (ALP) er et enzym som dannes i størst mengde i leveren og skjelettet, og i mindre mengder i tarmen, nyrene og morkaken under svangerskap. Den totale ALP-verdien i blodet gjenspeiler aktiviteten i disse vevene, og derfor brukes prøven som en første markør på lever- eller skjelettsykdom. I leveren finnes ALP i størst mengde i cellene i galleveiene, så nivået stiger særlig når gallestrømmen hindres — for eksempel av stein eller en trang gallegang. I skjelettet dannes ALP av osteoblastene — cellene som bygger nytt benvev — og derfor stiger enzymet i vekstperioden, mens et brudd gror, eller ved skjelettsykdommer. Siden forhøyet ALP kan bety både et lever- og et skjelettproblem, bestiller legen ofte tilleggsprøver — GGT, som bare stiger ved lever- eller galleveisproblemer og ikke ved skjelettårsaker, eller en ALP-isoenzymprøve — for å finne ut hvilket vev endringen kommer fra.

• Ved mistanke om lever- eller galleveissykdom — ved gulsott, magesmerter, kløe eller mørk urin
• Når andre leverprøver (ALAT, ASAT) viser endringer — ALP hjelper til å avgjøre om problemet henger sammen med gallestrømmen
• Ved mistanke om skjelettsykdom — for eksempel Pagets sykdom, svulster i skjelettet eller benproblemer på grunn av vitamin D-mangel
• For å følge effekten av behandling ved lever- eller skjelettsykdom
• Som del av en vanlig biokjemisk blodprøve ved en årlig kontroll
• Ved vurdering av mulig legemiddelutløst leverskade

MedlinePlus regner forhøyet alkalisk fosfatase som en mulig markør på sykdom i lever, galleveier eller skjelett. De vanligste årsakene er trange galleveier, leversykdom eller skjelettsykdom, og også et brudd som gror. Fordi enzymet stiger både av lever- og skjelettårsaker, må det vurderes sammen med andre prøver.

• Trange galleveier (galleveisobstruksjon)
• Leversykdommer, blant annet hepatitt
• Skjelettsykdommer — Pagets sykdom, osteomalasi, svulster i skjelettet
• Et benbrudd som gror
• Hyperparatyreoidisme eller hypertyreose
• Lymfom eller leukemi
• Sarkoidose

Hva du bør ta opp med legen

• GGT og leverenzymene (ALAT, ASAT) — de hjelper til å avgjøre om økningen kommer fra leveren eller fra skjelettet
• En ALP-isoenzymprøve, hvis kilden ikke er tydelig
• Kalsium, fosfat og vitamin D, hvis det er mistanke om skjelettsykdom
• Legemidlene du bruker — noen kan påvirke resultatet, så det er verdt å ta det opp med legen
• Når prøven bør tas på nytt, slik at endringen over tid blir synlig

Lav alkalisk fosfatase forekommer sjeldnere enn forhøyet. Ifølge MedlinePlus henger det sammen med mangel på sink eller protein, dårlig ernæring, pernisiøs anemi og sykdom i skjoldbruskkjertelen. Ta alltid resultatet opp med legen sammen med de andre prøvene dine.

• Sinkmangel
• Magnesiummangel
• Proteinmangel eller dårlig ernæring
• Pernisiøs anemi
• Sykdom i skjoldbruskkjertelen (hypotyreose)
• Wilsons sykdom
• Hypofosfatasi (en arvelig tilstand)

Hva du bør ta opp med legen når ALP er lav

• En vurdering av ernæringen — hvor mye protein og sink kosten inneholder
• Markører for skjoldbruskkjertelen (TSH, FT4)
• En fullstendig blodtelling for å utelukke pernisiøs anemi
• Når prøven bør tas på nytt, slik at endringen over tid blir synlig

Lever eller skjelett: slik finner man kilden

Legen bestiller ofte en GGT-prøve — den stiger bare ved lever- eller galleveisproblemer og stiger ikke av skjelettårsaker. Hvis GGT er normal mens ALP er forhøyet, er skjelettet en sannsynlig kilde; da kan en ALP-isoenzymprøve bli bestilt.