Proteinelektroforese: hva prøven viser

Proteinfraksjoner (proteinelektroforese) er en måte å skille proteinene i blodserum etter elektrisk ladning — de danner to hovedgrupper: albumin og globuliner. Albumin er det mest tallrike proteinet i blodet; det holder væskebalansen i blodårene og transporterer ulike stoffer. Under elektroforesen skiller globulinene seg i fire fraksjoner — alfa-1-, alfa-2-, beta- og gammaglobuliner — og hver av dem inneholder forskjellige proteiner: fra akuttfaseproteinene som dannes ved betennelse, til antistoffene (immunglobulinene) som utgjør størstedelen av gammafraksjonen. Fordi ulike sykdommer påvirker de enkelte fraksjonene på sin egen karakteristiske måte, hjelper formen på elektroforesekurven til å skille leversykdom, kronisk betennelse, tap av protein gjennom nyrene og plasmacellesykdommer (for eksempel myelomatose, der det kommer fram én skarp topp i gammasonen). Prøven blir oftest bestilt sammen med totalprotein og albumin når verdiene deres er uklare.

• Når totalprotein eller albumin i blodet ligger utenfor referanseområdet og årsaken er uklar
• Ved mistanke om leversykdom (for eksempel skrumplever) eller nyresykdom med tap av protein i urinen
• Ved hovne bein, ankler eller mage, tretthet, uforklarlig vekttap, dårlig appetitt, kvalme eller oppkast, gulsott eller blod i urinen
• Ved mistanke om en kronisk betennelses- eller autoimmun sykdom (leddgikt, systemisk lupus erythematosus)
• Ved mistanke om en plasmacellesykdom som myelomatose, når det ses en uvanlig topp i gammaglobulinsonen
• Ved en kronisk infeksjon som virushepatitt eller hiv

Et høyt totalprotein, eller enkelte høye globulinfraksjoner, henger oftest sammen med en kronisk infeksjon (virushepatitt, hiv), en betennelses- eller autoimmun sykdom, eller en plasmacellesykdom som myelomatose. I det siste tilfellet ses en skarp, smal topp i gammasonen på elektroforesekurven. Årsaken er lettere å skille når levermarkører og immunglobuliner vurderes ved siden av.

• Kronisk infeksjon — virushepatitt, hiv
• Plasmacellesykdom (myelomatose) — én skarp topp i gammaglobulinsonen
• Kronisk betennelses- eller autoimmun sykdom — leddgikt, systemisk lupus erythematosus
• Genetisk betingede forandringer eller leukemi — kan gi et høyere forhold mellom albumin og globulin (A/G)

Dette ser legen vanligvis på videre:

• Levermarkører og immunglobuliner (IgG, IgA, IgM) — de hjelper til å fastslå mer presist hvilken fraksjon som har endret seg, og hvorfor
• Immunfiksering, hvis det er mistanke om monoklonal gammopati eller myelomatose
• Betennelsesmarkører (CRP, SR) ved mistanke om autoimmun sykdom
• Når prøven bør gjentas, for å vurdere endringen over tid

Et lavt svar

Lavt totalprotein eller albumin peker oftest mot leversykdom, nyresykdom med tap av protein i urinen, dårlig kosthold eller sykdommer i mage og tarm som hindrer opptaket av protein. Det kan vise seg som hovne bein, ankler eller mage, tretthet, uforklarlig vekttap, dårlig appetitt, kvalme, gulsott eller blod i urinen.

• Leversykdom, også skrumplever
• Nyresykdom der protein går tapt i urinen
• Dårlig kosthold (for lite protein)
• Malabsorpsjonstilstander — cøliaki, Crohns sykdom
• Autoimmun sykdom (for eksempel systemisk lupus erythematosus) — kan gi et lavere A/G-forhold

• Hovne føtter, ankler, legger og/eller mage
• Tretthet
• Uforklarlig vekttap
• Dårlig appetitt, kvalme eller oppkast
• Gulsott
• Blod i urinen

Dette ser legen vanligvis på videre:

• Markører for leverfunksjonen (ALAT, ASAT, bilirubin) — ved mistanke om leversykdom
• Nyremarkører og protein i urinen — ved mistanke om tap av protein i urinen
• En vurdering av kostholdet og undersøkelser av mage og tarm ved mistanke om malabsorpsjon
• Når prøven bør gjentas, for å vurdere endringen over tid

Hvordan prøven skiller seg fra totalprotein og albumin

Totalprotein og albumin viser bare den samlede mengden, mens proteinfraksjoner (elektroforese) avdekker hvordan dette proteinet er fordelt mellom albumin og de enkelte globulingruppene. Dermed blir det mulig å skille mer presist om endringen skyldes betennelse, leversykdom, nyresykdom eller en plasmacellesykdom.