Litium-blodprøven forklart

Litium er et kjemisk element som brukes som legemiddel (en stemningsstabilisator) ved bipolar lidelse, mani, hypomani og alvorlig depresjon som ikke har svart på annen behandling. I motsetning til de fleste blodmarkører, som gjenspeiler kroppens egne prosesser, avhenger mengden litium i blodet nesten utelukkende av dosen legemiddel som brukes – prøven er derfor et verktøy for oppfølging av legemiddelbehandling, ikke en diagnostisk biomarkør for friske personer. Litium har et smalt terapeutisk vindu: mengden som virker terapeutisk, ligger nær mengden som allerede gir tegn på forgiftning, og det er derfor regelmessige blodprøver er en nødvendig del av behandlingen. Ifølge NHS tas blodprøven 12 timer etter siste dose av legemiddelet, slik at svaret blir sammenlignbart. Ved siden av selve litiumnivået følges også nyre- og skjoldbruskkjertelfunksjonen gjennom behandlingen, fordi langvarig litiumbruk kan påvirke dem.

• Når behandling med litiumlegemidler startes – ifølge NHS tas blodprøven hver uke de første ukene, mens dosen stabiliseres
• Regelmessig gjennom behandlingen, når nivået er stabilt – ifølge NHS vanligvis hver 3.–6. måned
• Etter en doseendring, eller etter at et nytt legemiddel som kan påvirke mengden litium i blodet er lagt til
• Ved mistanke om litiumforgiftning – kvalme, oppkast, skjelving, tåkesyn eller forvirring
• Før operasjon eller ved væskemangel, når litiumnivået kan endre seg raskt

Det nøyaktige terapeutiske området (normalområdet) settes av legen individuelt, ut fra diagnosen og formen på legemiddelet – et enkelt offentlig publisert tall kan ikke oppgis uten legens sammenheng. Svaret må alltid gås gjennom med legen som har skrevet ut legemiddelet, og vurderes sammen med området som står på ditt eget laboratoriesvar.

For høyt litiumnivå

For mye litium i blodet (litiumforgiftning) er en akutt tilstand. Ifølge NHS kan den skyldes for høy dose, væskemangel, mindre salt i kosten, noen andre legemidler eller svekket nyrefunksjon, fordi litium skilles ut gjennom nyrene.

Mulige årsaker til et høyt nivå

• For høy litiumdose, eller at dosen økes uten tilstrekkelig oppfølging
• Væskemangel, eller mindre væske eller salt (natrium) i kroppen
• Svekket nyrefunksjon – litium skilles ut gjennom nyrene, så en nyresykdom bremser utskillelsen
• Noen legemidler som brukes samtidig – for eksempel visse legemidler som påvirker blodtrykket eller væskebalansen (vanndrivende), eller betennelsesdempende legemidler (NSAID)

Tegn på for mye litium

• Kvalme, oppkast, diaré, magesmerter
• Tåkesyn
• Hyppigere vannlating, dårligere kontroll over vannlating eller avføring
• Svimmelhet, døsighet
• Forvirring, sløret bevissthet
• Skjelving, muskelsvakhet, rykninger eller krampe
• Talevansker

• Tegn på forgiftning (kvalme, skjelving, forvirring) krever hjelp raskt – si det til legen med en gang
• Markører for nyrefunksjon (kreatinin) og elektrolytter (natrium, kalium) – de bidrar til å vurdere om litium skilles ut som det skal
• Om andre legemidler som brukes, eller kosten (mengden salt), har endret seg, siden dette kan påvirke litiumkonsentrasjonen
• Justering av dosen – bare etter legens beslutning, og på grunnlag av en ny blodprøve

For lavt litiumnivå

For lite litium i blodet betyr at dosen kanskje ikke er nok til den terapeutiske effekten – å stabilisere stemningen. Ifølge NHS er de regelmessige blodprøvene nettopp til for at litium verken skal bli for høyt eller for lavt.

Mulige årsaker til et lavt nivå

• For lav utskrevet litiumdose
• Glemte doser, eller at legemiddelet tas uregelmessig
• Økt utskillelse av litium fra kroppen (for eksempel på grunn av økt væskemengde eller visse nyretilstander)

Hva som vurderes ved et lavt svar

• Om legemiddelet tas regelmessig, i den utskrevne dosen og til riktig tid
• Om stemningssymptomene er kommet tilbake eller har blitt verre – det er viktig å si det til legen
• En gjennomgang av dosen og en ny blodprøve etter justeringen, bare etter legens beslutning

Beslektede prøver

• Natrium og kalium – elektrolytter som vurderes ved siden av litium
• Kreatinin – nyrefunksjon, siden litium skilles ut gjennom nyrene
• TSH – skjoldbruskkjertelfunksjon, som følges under litiumbehandling
• Kalsium – en annen beslektet blodprøve