Natrium i blod: normalområde og resultater

Natrium er det viktigste ionet i blodplasma og i væsken utenfor cellene: det bestemmer hvor mye vann som holdes i blodårene og rundt cellene, og påvirker derfor blodvolumet og blodtrykket direkte. Sammen med kalium påvirker det nerveimpulser og muskelsammentrekninger. Natriumkonsentrasjonen reguleres av nyrene, tørstefølelsen og hormoner – antidiuretisk hormon (vasopressin) og aldosteron. Derfor betyr en endring i natrium som regel et vannproblem, ikke et saltproblem: hyponatremi (lavt natrium) oppstår når kroppen holder tilbake for mye vann, eller når du taper væske sammen med salter ved oppkast og diaré. Hypernatremi oppstår når du taper vann eller drikker for lite. Natrium måles som en del av en elektrolyttprøve sammen med kalium, klorid og kreatinin. Store avvik påvirker hjernen – de gir forvirring og kramper – og vurderes derfor som hastesak.

• Som en del av en elektrolyttprøve – ved helsekontroll, før en operasjon eller ved kronisk sykdom
• Ved dehydrering, eller ved langvarig oppkast eller diaré
• Ved forvirring, kraftløshet eller kramper – særlig hos eldre
• Ved bruk av vanndrivende midler, enkelte antidepressiva eller blodtrykksmedisiner – for oppfølging
• Ved sykdom i nyrer, hjerte, lever, binyrer eller skjoldbruskkjertel

Natrium regnes som høyt når svaret ligger over den øvre grensen for voksne – 145 mmol/l ifølge det medisinske oppslagsverket MedlinePlus, og laboratoriene har litt ulike intervaller. Høyt natrium (hypernatremi) betyr som regel vannmangel: du drikker for lite, taper væske ved feber, diaré eller svette, eller tørstefølelsen er svekket med alderen. Andre årsaker er diabetes insipidus, sykdom i binyrene, for mye natrium og enkelte medisiner. Årsakene som nevnes, er:

• For lite væske – svekket tørstefølelse, manglende evne til å drikke
• Stort væsketap – feber, diaré, svette
• Diabetes insipidus
• Sykdom i binyrene
• For mye natrium fra maten eller fra infusjonsvæsker
• Enkelte medisiner

Symptomer som kan forekomme:

• Tørste
• Kraftløshet, irritabilitet
• Forvirring, søvnighet
• I alvorlige tilfeller – kramper

Dette kan du ta opp med legen:

• Hvor mye og hva du drikker, og om du har hatt væsketap
• Kreatinin og GFR – nyrefunksjonen
• Urinprøver hvis det er mistanke om diabetes insipidus
• Medisinene du bruker

Natrium regnes som lavt når svaret ligger under den nedre grensen for voksne – 135 mmol/l ifølge det medisinske oppslagsverket MedlinePlus, og laboratoriene har litt ulike intervaller. Lavt natrium (hyponatremi) er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen. Årsakene er for mye vann i kroppen (hjerte-, lever- og nyresykdom, uhensiktsmessig utskillelse av antidiuretisk hormon), væsketap ved oppkast eller diaré, binyrebarksvikt, lavt stoffskifte, vanndrivende midler og enkelte antidepressiva. Svært høy glukose eller svært høye triglyserider kan gjøre at natrium ser falskt lavt ut. Årsakene som nevnes, er:

• For mye vann i kroppen – hjertesvikt, levercirrhose, nyresykdom
• Uhensiktsmessig utskillelse av antidiuretisk hormon (vasopressin)
• Væsketap – oppkast, diaré
• Binyrebarksvikt
• Lavt stoffskifte
• Medisiner – vanndrivende midler, enkelte antidepressiva
• Svært høy glukose eller svært høye triglyserider – falskt lavt natrium
• Ketonuri

Symptomer som kan forekomme:

• Kvalme, hodepine
• Kraftløshet, tretthet
• Forvirring, irritabilitet
• I alvorlige tilfeller – kramper, endret bevissthet

Dette kan du ta opp med legen:

• Om natrium falt raskt eller gradvis – hvor mye det haster, avhenger av det
• Væskebalansen – hvor mye du drikker, og om du har hevelser
• Medisiner – særlig vanndrivende midler og antidepressiva hos eldre
• Glukose, stoffskifte (TSH) og binyrer (kortisol), samt natrium i urin – for å skille årsakene fra hverandre

Beslektede prøver

Natrium måles som en del av en elektrolyttprøve sammen med kalium, klorid og kreatinin. Avhengig av hvilken årsak legen mistenker, kan glukose, stoffskifteprøver og binyreprøver komme i tillegg. Beslektede sider: kalium, klorid, kreatinin, glukose, TSH, kortisol.