Troponinprøven forklart (hs-TnI/TnT)

Troponin er et protein inne i cellene i hjertemuskelen som deltar i muskelsammentrekningen. I blodet til en frisk person finnes det nesten ikke, men når hjertemuskelen blir skadet (for eksempel under et hjerteinfarkt), slippes troponin ut i blodet, og konsentrasjonen stiger i løpet av noen timer. To former brukes i laboratoriediagnostikken — troponin I (TnI) og troponin T (TnT); moderne, følsomme prøver (hs — høysensitive) gjør det mulig å oppdage selv små skader i hjertemuskelen. Ifølge MedlinePlus gjøres en troponinprøve oftest ved mistanke om hjerteinfarkt, og svaret vurderes ikke som et engangstall, men som en endring over tid — ved at prøven gjentas etter noen timer, fordi konsentrasjonen etter en skade stiger og senere faller i et karakteristisk tidsforløp. Troponin kan også stige av andre årsaker i hjertet eller utenfor hjertet, så svaret tolkes alltid av lege sammen med symptomer, EKG og andre prøver.

• Ved brystsmerter eller trykk i brystet som stråler til armen, ryggen, skulderen eller kjeven — ved mistanke om hjerteinfarkt
• Når det kommer tungpust, uvanlig tretthet, svimmelhet, kraftig svetting eller kvalme sammen med ubehag i brystet
• Når hjerteslagene kjennes raske eller ujevne (arytmi)
• Ved påvisning og oppfølging av ustabil angina
• Etter hjertekirurgi eller en prosedyre — for å undersøke om hjertemuskelen er skadet
• Når andre mulige årsaker til skade i hjertemuskelen vurderes, sammen med andre hjertemarkører

Referansegrensene for troponin avhenger av laboratoriet og av metoden (hs-TnI eller hs-TnT), så den nøyaktige grensen finner du på ditt eget prøvesvar. Den øvre grensen settes ved 99-persentilen hos friske: den danske legehåndboken Lægehåndbogen oppgir for eksempel under 14 ng/l for troponin T og 25–45 ng/l for troponin I, avhengig av metoden. Ifølge MedlinePlus tyder et normalt troponinnivå 12 timer etter at brystsmertene begynte, på at et hjerteinfarkt er lite sannsynlig.

Forhøyet troponin

Forhøyet troponin tyder oftest på skade i hjertemuskelen og er hovedmarkøren ved mistanke om hjerteinfarkt. Troponin kan likevel også stige av andre tilstander — hjertesvikt, ventilsykdom, myokarditt, lungeemboli, en alvorlig infeksjon eller en arytmi — så svaret vurderes alltid av lege sammen med symptomer og andre prøver.

Hva som kan gi forhøyet troponin

• Hjerteinfarkt — den vanligste årsaken
• Ustabil angina og annen skade i hjertemuskelen
• Raske eller ujevne hjerteslag (arytmi)
• Pulmonal hypertensjon og lungeemboli
• Hjertesvikt
• Myokarditt (betennelse i hjertemuskelen)
• Langvarig, hard fysisk anstrengelse
• Skade i brystet
• Hjertekirurgi
• Nyresykdom
• En alvorlig infeksjon (sepsis) eller en alvorlig covid-19-infeksjon
• Aortadisseksjon, amyloidose og hjerteskadelige (kardiotoksiske) legemidler (ifølge den danske legehåndboken Lægehåndbogen)

Symptomer som kan komme ved siden av

• Ubehag eller smerte i brystet
• Smerte i armen, ryggen, skulderen eller kjeven
• Tungt for å puste
• Kvalme
• Uvanlig tretthet
• Svimmelhet
• Kraftig svetting
• Raske eller ujevne hjerteslag (arytmi)

Hva du bør snakke med legen om

• Om brystsmerter, tungpust eller andre symptomer var der samtidig — det avgjør hvor raskt prøven må tas
• En ny prøve etter noen timer — mengden troponin endrer seg over tid etter en skade
• EKG og andre hjerteundersøkelser, som hjelper med å fastslå årsaken til skaden
• Om det nylig er gjort en prosedyre eller operasjon på hjertet
• Nyrefunksjonen — nyresykdom kan påvirke mengden troponin i blodet

Hva ett enkelt svar ikke sier deg

Et troponinsvar er i seg selv ingen diagnose. Mengden i blodet stiger og faller senere i et karakteristisk tidsforløp etter en skade i hjertemuskelen, så et engangssvar er ikke alltid opplysende, og prøven gjentas ofte etter noen timer for å se endringen. Svaret tolkes alltid av lege sammen med symptomer, EKG og andre prøver. Om hvordan laboratoriesvar leses i sin helhet, se hvordan du leser svar på blodprøver.